Starten på min interesse av mat, var pga min eldste datter. I tidlig barndom, hadde hun mye magesmerter, infeksjoner, hodepine, og var mye sliten.

Missfarget avføring og holdt lite på mat.

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

På helsestasjon fikk vi spørsmål om vi spiste mye blårbær! ” Ja ,vi er å plukker blåbær i skogen hver dag” svarte jeg!

De mente også at magesmertene kom av ,at hun var blitt storesøster, og derfor sjalu! Etter mange runder med fastlege og helsesøster tok vi kontakt med privatlege. Guds løkke at vi gjorde det! Hun tok oss virkelig på alvor ! Da startet prossesen med å finne ut årsak.

MELKEALLERGI! Det “sunneste” vi kunne gi barna våre ,og som er godt forankret i det norske kostholdet! Det var årsaken til alle hennes plager….

Første gang, etter flere år, hvor hun sa “mamma jeg er sulten” begynte jeg å gråte. Det hadde jeg ikke hørt på lenge. Der hadde jeg nærmest “truet” i henne melkeprodukter fordi det var så sunt! Mulig det, men ikke sunt for henne. Matlysten ble bedre, og alle plager forsvant mer eller mindre. Men du for en prossess. For 12 år siden var det ikke lett å få tak i produkter uten melk, som i tillegg skulle gi henne varisjon i kosten og gi henne næring. Takket være privatlegen, som vi fortsatt bruker, tipset hun oss om en bok. Om en mamma som også hadde gått en lang vei og brukt mye tid. Hennes erfaring ble en bok kalt ” Kokeboken uten melk” Dette ble starten på min matglede.